Prestinnen blander salt og vann og sier :

La vannet ta opp i seg dydene til det store hav.
Moder , vær du tilbedt, og vær tilstede iblant oss !

Hun legger røkelse i røkelseskaret og sier :

La ilden og luften gjøre verden velbehagelig.
Fader, vær du tilbedt, og vær tilstede iblant oss !

Prestinnen sprinkler vann langs sirkelens ytterkant.
Presten følger etter med røkelsen.
Presten går rundt sirkelen med et tent lys.
Prestinnen trekker sirkelen (eventuelt med en wand).

Øst:
O Luftens mektige krefter,
vi kaller på dere.
Frihetens pust,
tankens store kraft,
gledens og latterens ånd, -
kom, - vi kaller på dere,
gi dette barn deres velsignelse
og vær vennlige i mot ham!
Vær hilset og velkommen!

Sør:
O Ildens mektige krefter,
vi kaller på dere.
Den sanne viljes flamme, handlingens store kraft,
kreativitetens og styrkens ånd, -
kom, - vi kaller på dere,
gi dette barn deres velsignelse
og vær vennlig imot ham!
Vær hilset og velkommen!

Vest:
O Vannets mektige krefter,
vi kaller på dere.
Havets kilde av liv,
følelsenes store kraft,
kjærlighetens og omsorgens ånd,
kom, - vi kaller på dere,
gi dette barn deres velsignelse
og vær vennlig imot ham!
Vær hilset og velkommen!

Nord:
O Jordens mektige krefter,
vi kaller på dere.
Artenes trofaste tilholdssted,
evolusjonens store kraft,
mysteriets og visdommens ånd,
kom, - vi kaller på dere,
gi dette barn deres velsignelse
og vær vennlig imot ham!
Vær hilset og velkommen!

Presten:
Lytt nå til ordene fra vår Store Mor, hun som er kjent blant menneskene ved mange navn.

Prestinnen:
Jeg er kjærlighetens Gudinne
som gir gledens gaver til menneskenes hjerter.
På jorden gir jeg kunnskap om den udødelige ånds visdom,
og bakenfor døden gir jeg fred frihet og fellesskap
med dem som gikk før deg.
Jeg krever intet offer,
for jeg er alt levendes Mor,
som øser min kjærlighet over jorden.
Jeg, som er den grønne Jords skjønnhet
og Månens hvite skinn blant stjernene,
vannets evige mysterium
og lengselen i menneskenes hjerter,
kaller til din sjel,
for jeg er Naturens sjel som føder universet.
Av meg har alle ting oppstått,
og til meg må alt vende tilbake.
Min lov er kjærlighetens lov,
og din glede er min hyllest og glede.
Vandre derfor glad og med blikket hevet,
og la skjønnhet og styrke, kraft og omsorg,
ære og ydmykhet, glede og ærefrykt være i deg.
For vit at jeg alltid er med deg og i deg,
og jeg følger din sti til siste slutt.
Vær velsignet!

Presten:
Vi møtes her idag for å be om velsignelse fra vår Store Mor og fra vår vise Allfader til dette barnet, sønn/datter av ........ og ......., slik at han/hun kan vokse i skjønnhet og styrke, i glede og visdom.
Det finnes mange stier, og enhver må finne sin egen. Derfor søker vi ikke å binde .... (barnets navn) til en bestemt vei, idet han/hun er for liten og ung til å velge selv. I stedet ber vi Guden og Gudinnen, som kjenner aller stier, og til hvem alle stier føre, å velsigne ham/henne og beskytte ham/henne og lede ham/henne gjennom barndommen, slik at når han/hun er blitt voksen, så ligger hans/hennes egen sti foran ham/henne, og han/hun kan vandre uten tvil eller frykt og med glede i sitt hjerte.

Faren løfter barnet høyt og sier:
O, Guddommelige krefter, o du vise Allfader,
se, her er vårt barn,
unnfanget og født i kjærlighet og glede.
Velsign ham/henne og beskytt ham/henne,
og gi ham/henne visdommens, inspirasjonens
og undringens gaver.

Moren legger barnet på jorden (kort) og sier:
Vær hilset Moder Jord,
se, dette er vårt barn,
vår kjærlighets juvel.
Velsign ham/henne og beskytt ham/henne,
og gi ham/henne av din utholdenhet og styrke.
Måtte hans/hennes ånd alltid søke stjernene,
og hans/hennes røtter være dypt forankret i jorden,
og la ham/henne suge styrke av ditt bryst.

Til Fadderne: (Prestinnen spør den mannlige fadder, og Presten den kvinnelige )
Lover du å være en venn og en støtte for ....... gjennom hele hans/hennes barndom, å hjelpe og støtte ham/henne når han/hun trenger det; å holde øye med ham/henne og elske ham/henne som om han/hun var ditt eget barn, til han/hun, ved Gudens og Gudinnens velsignelse, er blitt moden nok til å gjøre sitt eget valg og gå sine egne veier?

Presten:
Vi vil gi deg Luftens gaver.
Holder røkelse over barnet.

Vi vil gi deg Ildens gaver.
Holder et tent lys (risset med runer) over barnets navle.

Prestinnen:
Vi vil gi deg Vannets gaver.
Stenker vann på barnet.

Vi vil gi deg Jordens gaver.
Stryker jord på barnets føtter.

Presten:
Guden og Gudinnen har velsignet ham/henne,
vi , hans/hennes venner, har ønsket ham/henne velkommen.
Jorden snurrer, Månen følger sin bane,
og måtte Solen og stjernene lyse over hans/hennes vei.
Vær velsignet!

Kaker og vin.(Velsignelse av mat og drikke.)

Avskjed med vokterne.

Avslutning:
Vi holder hverandre i hendene, - prestinnen sier:
I Guddommens navn,
som var fra tidenes morgen og er for evig tid,
mannlig og kvinnelig; alle tings opprinnelige utspring,
til stede i alt som er og alt som venter,
allvitende, allmektig, uforanderlig, evig.

I Hennes navn og i navnet til
Herskeren over død og gjenfødelse,
i navnet til de fire Verdenshjørner, Elementenes Herskere,
Signet være dette sted og denne tid
og de som er blant oss.

(Foreldrene får barnets lys med runer.)