Heksens magiske våpen og redskaper

HEKSENES MAGISKE VÅPEN OG REDSKAPER.

I sin daglige dont og i sine ritualer (mest det siste!) bruker gjerne heksene spesielle redskaper eller magiske våpen. Tradisjonelt er dette åtte forskjellige "våpen", men vi kan gjerne ta med 2-3 til (begeret, gryten og heksekosten).

Man kan selvfølgelig bedrive magi eller gjøre ritualer uten noe av dette, og det gjør vi jo også, når det faller seg sånn. (Man er gjerne ute på tur og finner et særdeles fint sted, og får lyst til å gjøre et rituale uten at det har vært planlagt.)

Men disse hjelpemidlene kan være med å lette det hele,og gjøre det lettere å fokusere energien.

De har alle både sin praktiske og symbolske betydning og verdi, og fire av dem er også knyttet til elementene og himmelretningene, og som en vil se, korresponderer dette også med de fire

"fargene" i tarot-kortstokken (minor arcana). 

Disse redskapene har sin naturlige plass i ritualene og kan ha forskjellige funksjoner, og alle blir absolutt ikke alltid brukt!

Enhver heks har sine egne helt personlige våpen, som ingen andre bruker uten hennes/hans tillatelse. Mine magiske våpen er en del av meg; - athamen min er forlengelsen av armen min,

og mine våpen er blitt preget med min aura. Jeg har renset og konsekrert dem, ladet dem opp med min personlige energi og med mine hensikter med å bruke dem. Jeg lar dem ikke ligge og slenge rundt omkring, og de blir ikke brukt til andre ting enn det jeg har innviet dem til.

Ideelt sett bør en lage alle sine magiske våpen sjøl, men jeg for min del er dessverre ikke istand til å smi en kniv eller et sverd, så jeg har i stedet brukt en god del tid på å finne det rette.

(Nå har jeg vært så ekstremt heldig at jeg etterhvert har fått i gave både athame og sverd og røkelseskar laget spesielt til meg, - men det hadde jeg ikke da jeg startet!)

Det er uansett best å bruke litt tid på dette, og ikke bare ta det første og beste man ser, fordi man tror man må ha det for å få "gjort" noe. (Som sagt kan man gjøre hva som helst uten noen parafernalia overhodet.)

Det er (slik jeg ser det) mye viktigere at man har lagt noe av seg sjøl i utformingen av våpenet, enn at det ser "perfekt" ut! Og man lærer utrolig mye av prosessen med å gjøre det, både magisk, praktisk og personlig/psykologisk (know thyself!).

Skal man lage seg en stav/wand f.eks., så går man ikke ut og tar den første og beste pinnen man finner. Man setter seg gjerne ned og tenker over hva slags tresort man skal bruke, og begynner så og slå opp i bøker og finne ut om trær, - hvilke som har vært brukt tradisjonelt magisk, hvilke korrespondanser som finnes til de forskjellige tresortene, hva som er deres egenskaper osv. Så er det å velge, og så er det å finne ut hvor de vokser, og så ta en tur og så......Så skal en finne ut hvordan den skal se ut. Skal jeg skjære den ut / spikke den til i noen bestemt form, skal jeg dekorere den, bruke symboler eller runer, i tilfelle hvilke? osv.osv. Og det er igjennom slike prosesser man utdanner seg til magiker og heks. Dette får man ikke med seg, hvis man går og kjøper alt fiks ferdig i en butikk eller på et loppemarked eller for den saks skyld i en såkalt "okkult" butikk.

Når alle i mitt coven har lagt athamene sine på alteret, så er det en ganske allsidig og mangeartet samling av kniver, - det er morsomt å se!

Hekser er individualister, og i wicca er det ikke all verdens regler for alt mulig, og det er vel derfor vi trives der! Og jeg har lyst til å legge til: lenge leve den personlige kreativiteten!

Jeg har tenkt å ta for meg de forskjellige magiske våpnene og si litt om hvert. De tradisjonelle åtte er følgende: Sverdet, athamen, den hvitskaftede kniven, staven, røkelseskaret, pentaklet, pisken og snorene. Jeg vil dessuten ta med begeret, gryten og heksekosten.

Sverdet representerer elementet luft, og den klare rene tanke (ren i betydningen fokusert). Det symboliserer også makt, og vilje. I wicca blir sverdet brukt til å trekke sirkelen med.(Prestinnen fokuserer da sin kraft og sender den ut gjennom sverdets spiss mens hun går rundt sirkelen.)

Sverdet blir også brukt i innvielsene, og sverdet er maskulint i sin form.

Det er definitivt ikke det våpenet man anskaffer seg først, og man har ikke egentlig bruk for det før etter at man har tatt andregraden og selv begynner å innvie andre. Og når det gjelder sverdet, bør man absolutt vente til man har funnet det rette!

Sverdet brukes ellers også til å skjære opp kaken ved en håndfesting!

Athamen, eller den svartskaftede kniven, er heksens hovedredskap (hvis man kan snakke om noe slikt). Den brukes på samme måten som sverdet (men den er adskillig lettere og enklere å ha med seg rundt omkring enn sverdet!). Athamen min føler jeg virkelig er en del av meg selv.

Den brukes bl.a. til å trekke sirkelen med, til å blande og velsigne salt og vann på alteret, til å tegne pentagrammene med (i luften) når man påkaller elementvokterne,og til å velsigne kaker og vin. Athamen symboliserer det maskuline sammen med begeret som symboliserer det feminine. Athamen blir aldri brukt til å skjære med.

Athamen er vel det første våpenet de fleste skaffer seg.

 Den hvitskaftede kniven er heksens arbeidskniv i sirkelen. Den blir brukt i praktisk magisk arbeid, f.eks. til å risse runer. Den skal ikke brukes til andre ting og bare benyttes i en sirkel. (Men husk at du kan lage en sirkel med hodet ditt hvorsomhelst nårsomhelst!)

Staven ("wanden") representerer elementet ild. Den kan ofte brukes i stedet for athamen, og den er ikke så "skarp" som athamen eller sverdet (bokstavelig talt), - det kommer an på hva slags energier man ønsker i sirkelen. Staven er også et maskulint symbol (suprice! suprice!).

Vil man ut i skogen og oppsøke alver og andre små-vesener, så kan det svare seg å ha med seg stav i stedet for athame, for i følge tradisjonen så er småfolkene ikke så glade i jern.

Staven skal ha en lengde som tilsvarer lengden fra albuen din til fingertuppen, og du bør absolutt lage den sjøl. 

Røkelseskaret er det neste på listen. Den brennende røkelsen symboliserer både ild og luft, men luft er vel det man forbinder mest med røkelse. Røkelsen har en rensende effekt, og man bruker den både til å rense sirkelen og deltakerne. Røkelsen ønsker også vennligsinnede "ånder" velkommen.

Vi lager gjerne røkelsen selv og brenner den på et glødende kullstykke i røkelseskaret. (Det finnes spesielle røkelseskull, som man bl.a. kan få kjøpt i katolske butikker.) Får man tak i indiansk "smudge", så er det også nydelig. Røkelsespinner går selvfølgelig også, eller å brenne noen salvieblader eller rosmarin. Man tager hva man haver!

Det å lære seg å lage røkelser, er et interessant studium. Hva skal man bruke til de forskjellige sabbatene og ritualene, og hvorfor?

Pentaklet representerer elementet jord. Det er en rund skive (disc) med pentagrammet inngravert, og i wicca har vi også en del andre symboler tegnet på det. Det pleier å være plassert midt på alteret, og man plasserer gjerne saltet og vannet på pentaklet når man blander og konsekrerer dem.

Materialet kan være metall (kopper, messing, bronse), tre eller stein.

På den tiden da hekser ble forfulgt, laget de gjerne pentaklet i voks, slik at det lett kunne ødelegges etter bruk. Et slikt kan du også lage sjøl ved å smelte stearinlys ned i en dyp tallerken, løsne det når det er stivnet, og så risse inn de symbolene du vil ha. Der har du også sånn ca. den rette størrelsen.

Pisken er også et av heksenes våpen eller redskaper.

Bruken av pisken har nok for de fleste først og fremst symbolsk karakter.

Pisken kan selvfølgelig assosieres med makt og dominanse. Vi kjenner den f.eks. fra det gamle Egypt som et symbol på makt, bl.a. i framstillingene av Osiris.

Men pisken representerer også renselse, - renselse ved ild.. De fleste har vel hørt om flagellantene, sjølpiskerne, som dro rundt på 1300-tallet og pisket seg sjøl til blods og vel så det, for å rense seg fra synd.

Renselse ved ild var også en av unskyldningene kirken brukte for å brenne hekser,- man brant dem for å redde dem, - sjelen ble renset av ilden!

Men pisken kan også ha en tredje funksjon, nemlig som et middel til framkalling av trance.

Lett pisking på visse punkt på kroppen vil påvirke blodsirkulasjonen og dermed også blodtilstrømningen til hjernen, og kan på den måten framkalle trance eller trance-lignende

tilstander.

Pisken i wicca har tradisjonelt åtte snorer med fem knuter på hver, og hvis man vil ha en, så anbefales det absolutt å lage den sjøl! (Det er ikke helt det samme å gå og kjøpe en i en pornosjappe!)

Snorene i wicca har flere funksjoner. De blir brukt til å binde kandidaten under en innvielse.

Ved de forskjellige innvielsene får man også gjerne snorer i forskjellige farger (gjerne relatert til fargene på sefiroth på Livets Tre). (Slik kan man også  ofte se på snorene som en heks har knyttet rundt livet, hvilken grad hun har.)

Men snorer blir også i stor grad benyttet i praktisk magi, og her er fargene på snorene av vesentlig betydning alt etter hva man er ute etter å oppnå.

Ellers sier det vel seg selv at snorene brukes til å "binde" ting med, også i magisk forstand.

Begeret er først og fremst symbol for Gudinnen og symbol for det feminine. Det er også 

symbolet for elementet vann; og Månen speiler seg i begeret. I vest er begeret fylt med vann.

På alteret i nord er begeret fylt med livets og gledens vin. Og når athamen eller staven føres ned i begeret, og vinen velsignes ved denne foreningen, tror jeg ingen lurer på den symbolske betydningen av dette!

Begeret er Gralen, og Gralen er Gudinnen. Gralen er gjenfødelse.

Gryten. Heksekosten og den sorte boblende gryten er vel det folk flest forbinder med hekser, for det er slik vi har sett heksen i utallige bilder og eventyr. I gryten koker vi våre mystiske brygg med flaggermusvinger og kattehaler og urter med de mest obskure virkninger, og kosten flyr vi på når vi skal til og fra våre heksesabbater.

Gryten har ofte plass i sirkelens midte, spesielt hvis man er innendørs og ikke kan ha bål, og da fyller man gjerne gryten med stearinlys eller andre ting man kan brenne (uten å lage sotflekker i taket). Gryten blir også ofte pyntet eller fylt med vekster o.l. som er typiske for årstiden.Det varierer fra sabbat til sabbat. Og selvfølgelig kan man brygge og lage allverdens ting i gryten!

Men den har også sin symbolske verdi som går ut over dette. Gryten hører til Cerridwen og Hel, den er "gjenfødelsens gryte", der vi blir transformert mellom livene/inkarnasjonene våre og gjort klar til det neste.

I wicca er det tradisjon å hoppe over bålet samtidig som man ønsker seg noe, - og gryten kan brukes på samme måten. Man kan også  f.eks.skrive ned ting man ønsker å bli kvitt på en lapp,og så brenne den i gryten.

Heksekosten. De fleste av oss har en skikkelig heksekost, og det den vanligvis blir brukt til i dag, er å koste og rense sirkelen, fysisk og psykisk, før vi begynner et rituale.

Ute kan det være ganske så praktisk å rense sirkelen for rusk og rask før man begynner. Men vi visualiserer også at vi koster vekk alle negative tanker og vibrasjoner, og samtidig renser og tømmer hodene våre, for å bli klare til å gå inn i en annen verden eller en annen "dimensjon".

Når det gjelder dette å fly på kostene, så gjør vi nok det fremdeles, om ikke i bokstavelig og aerodynamisk forstand. Men oppskriftene på gode flygesalver blir vel voktet og er ikke noe man legger ut på nettet (i alle fall ikke hos oss).

Det finnes selvfølgelig en god del magiske tradisjoner på hvilke treslag osv. man bør velge til en skikkelig heksekost, men det får bli den enkelte heks= studium. Noen mener at opprinnelig var "kosten" på kosten ikke greiner, men roten på treet man brukte, og roten skulle sikre at man fremdeles hadde en smule bakke- eller jordkontakt mens man var ute og fløy (ingen dum ide!).

Det er først på slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet at man ser bilder av flygende hekser

som flyr med selve "kosten" eller busken bakover. I alle tidligere avbildninger er "kosten" framme (i forhold til den flygende heks), og for meg virker det som det naturlige. Da vil man nemlig få i seg duftene og angen fra alle de magiske planter og urter man måtte ha flettet inn i busken.

Heksekosten er også  knyttet til fruktbarhet, da den oppfattes som et symbol på  foreningen av det mannlige og det kvinnelige (og så får man jo bruke fantasien og finne ut hva som er hva!). I "gamle dager" hadde man fruktbarhetsriter om våren for å sikre god avling om høsten, der kvinnene hoppet med kostene i åkeren, og så høyt som de hoppet, så høyt ville kornet bli.

Under en håndfesting er det også vanlig at paret hopper over kosten noen ganger.