Praktisk runearbeide

Når vi i Skandinavia skal se etter og lete etter våre magiske røtter, er det naturlig å gå til runene. vi ser liksom på dem som vår "nasjonale" eiendom eller kulturskatt. (sjøl om det også er funnet runer på helt andre kanter av kloden.Vi har alle hørt om runer på skolen i forbindelse med vår historie og språkhistorie.

Jeg skal ikke her gå inn på runenes historie

Når man leter etter litteratur om runer, har det vært mest tyske og engelskspråklige forfattere.Men det finnes heldigvis også skandinaviske, og jeg "stoler" mer på dem, i alle fall når det gjelder de nordiske runene, og det er dem jeg skal befatte meg med her.

Hvis man vil lære seg runealfabetet eller runerekken, så er det ikke en gang enkelt å vite hva man skal kalle de forskjellige runene, for de har forskjellige navn, germansk, anglosaksisk, gammelnorsk. Man må rett og slett bare bestemme seg for et navn man vil bruke på hver rune.

RUNENES ANVENDELSE.

Runene kan brukes som et alfabet til å skrive noe med, men de kan også (og først og fremst) brukes magisk, og det er den siste måten som er interessant i denne sammenhengen.

Runene er noen av de kraftigste og mest potente magiske symboler jeg vet om! Og sånn sett ligger de oss "genetisk" ganske mye nærmere enn tarot og kabbalah, de er en del av vår egen kulturarv.

Man kan bruke runene til divinasjon, rune-orakel, kaste runer, eller trekke runer og legge dem ut på samme eller lignende måte som med tarotkort. Man kan synge dem, rope dem og chante dem og forsterke dem med tromming.Man kan innta kroppsholdninger som uttrykker en rune (IS er da den enkleste!). Alle er ikke like enkle å få til, bruk fantasien! (E. Thorsson sier man bør holde stillingen i 10 min.! Var dette viking-sjamanenes yoga?)

Man kan bruke dem på amuletter og talismaner, eller man risser dem inn i"runestaver".

Man kan bruke runer til healing, for beskyttelse, ja, man kan bruke dem til nær sagt alle former for magi.

Mens forskerne krangler om runenes historie og den rette forståelsen av dem, bruker vi dem i magisk øyemed, og erfarer at de virker, også i dag. Men man må opparbeide seg sin egen personlige forståelse av hver enkelt rune, og det gjør man bare ved å bruke dem over tid. Egentlig er runene, som alt annet innenfor magien, et livslangt studium. Man blir aldri utlært.Og det er det som gjør magien så spennende, det er stadig nye ting å lære, noe som er manna for en nysgjerrig sjel,og man ser plutselig sammenhenger man tidligere ikke så, og forstår ting ut fra nye "nivåer". Når jeg med jevne mellomrom vender tilbake til f.eks. runene, så er det ikke fordi jeg går i sirkel, men fordi jeg hele tiden beveger meg i en spiral.

Så det jeg skriver her, er ut ifra den forståelsen jeg har av runene idag. Forhåpentligvis vil den vokse med årene!

Det er forskjellige ting man kan gjøre for å bli kjent med runene. Trekk gjerne en rune hver morgen og mediter på den utover dagen. Se om du kan finne denne runens egenskaper reflektert i hverdagen rundt deg på forskjellige måter. Du kan også gjøre en dyp-meditasjon på hver rune eller en trommereise for å finne betydningen av den eller få forståelsen av den. Men som sagt, den beste måten å bli kjent med dem på, er å bruke dem flittig i en periode. Ellers mener jeg at man ikke skal gå til runene (eller tarotkortene) flere ganger til dagen eller hver dag med hvert lille minste problem man har. Ha respekt for runene og bruk dem når du føler det er nødvendig!

Den klassiske og mest enkle metoden å bruke runer på, er å risse sin bønn eller besvergelse eller hva det nå måtte være inn i en trebit (en såkalt runestav), og deretter farge dem røde, helst med en naturlig jordfarge, men blod er selvfølgelig det beste og mest virksomme. (Kvinner kan gjerne også huske på at i mange magiske tradisjoner blir menstruasjonsblodet sett på som det mest kraftfulle.) Så gjør man et lite ritual der man lader dem opp med den magiske kraften man har og med det som er intensjonen med runene. Når målet er oppnådd, kan man f.eks.brenne pinnen og strø asken for vindene, samtidig som man retter en takk til de kreftene eller vesnene man har fått hjelp av.

Det er en selvfølge at en bør være kortfattet i det en skriver eller risser. Det viktigste er først å ha intensjonen helt klar, og så velger man ut hvilke runer man skal bruke. Man kan også lage en binderune, dvs. sette flere runer sammen til en (og da har det ingenting å bety om noen av runene blir speilvendt). Slik kan du f.eks. lage en binderune av initialene dine.

Du kan bruke flere runer eller bare en, eller en og samme rune som du skriver flere ganger. Hvis du f.eks. trenger penger, kan du risse f tre, seks eller ni ganger på en pinne. Har du behov for å få orden på livet ditt, kan du skrive r noen ganger. Hvis du er forelsket, kan du f.eks. ta navnet til den du er forelsket i og kombinere det med w eller s. Mulighetene er uendelige, og etter hvert som du blir bedre kjent med runene, er det mye bedre å lage dine egne runeformularer enn å bruke ferdige "oppskrifter". Den beste måten å bli kjent med dem på, er nettopp dette, først å sette seg et mål, og dernest studere runene for å finne ut hvilke en

skal bruke for å nå dette målet.

LAG DINE EGNE RUNER.

Du bør ha ditt eget sett med runer. Det går det an å få kjøpt, men enda bedre er det selvfølgelig om du lager dem sjøl. De vanligste materialene er tre eller stein, men du kan også f.eks. lage dem i leire og brenne dem. Hvis du vil bruke steiner, bør du prøve å finne noen som er noenlunde like i størrelse og form (slik at du ikke med en gang kjenner hvilken rune det er når du skal trekke en) og gjerne helt glatte. Du maler runen på steinen (med rødfarge) og kan gjerne lakkere over den etterpå. Når man bruker tre, skal det helst være et fruktbærende tre (mine runer er laget av einer). Man kan finne en passende grein og sage den over i 24 (eller 25, hvis man også vil ha en blank rune) like stykker, pusse dem fint med sandpapir, og så risse runene i dem og farge dem røde. Lag gjerne en fin pose eller eske til å oppbevare dem i. Når du er ferdig, kan du lage deg en sirkel og konsekrere runene til å hjelpe deg i ditt fremtidige magiske arbeid. Som med alle andre magiske redskaper, - ikke la dem ligge å slenge rundt når du ikke bruker dem. Behandle dem med respekt og la ikke andre "leke" med dem. Blant hekser er det en uskreven regel at man aldri rører andre heksers tarotkort eller runer eller andre magiske redskaper, uten først å ha spurt eieren om det er ok.

Den første tiden er det spesielt viktig at bare du rører runene dine, til de er blitt skikkelig preget med din aura..

RUNEORAKEL.

Vi kan bruke runene til å spå med på omtrent samme måte som med tarotkort, men egentlig liker jeg ikke ordet "spå", fordi det de fleste assosierer med det, er å si noe sikkert om fremtiden. Jeg tror ikke at fremtiden ligger der fast bestemt. Jeg tror vi har flere mulige fremtider, og det runene eller tarotkortene kan si noe om når det gjelder fremtiden, er hvordan den mest sannsynlig vil bli, dersom vi fortsetter i samme spor som nå. Ordet spådom kommer fra fornnordisk og har opprinnelig en magisk betydning, som snarere betyr å påvirke enn å tolke, - å fremkalle en velsignelse eller en forbannelse. Jeg bruker som regel ordet divinasjon istedet for spåing.

Den enkleste formen for runeorakel er å trekke en rune og se hva den sier. Hvis du vil ha litt mer utdyping, kan du trekke tre. Du kan også på forhånd bestemme deg for hva de tre runene skal representere, f.eks. fortid, nåtid, framtid, eller problemet ditt, hva som hindrer deg, og hva som hjelper deg.. Du kan enten ha runene dine i en runepose og trekke dem ut av den, eller du kan spre alle på en duk (som du kanskje har spesielt til dette formål) foran deg med baksiden opp, og så føle med hånden over dem og kjenne hvilke runer du skal trekke. Du kan også trekke og legge dem ut slik man gjør med tarotkort, og f.eks. bruke Det kelstiske kors.