Ritualer

Ritualer

Vi har flere forskjellige typer ritualer.

Vi har sabbatene - de åtte årstidsritualene - som er nært knyttet til syklusene i naturen (jeg skal komme tilbake til dem). Vi har innvielsesritualer, og overgangsritiualer ved fødsel, håndfesting og død. Vi har fullmåneritualer og healingritualer, renselsesritualer og ritualer for kontakt med elementene. Egentlig er det bare fantasien og lysten som setter grenser, og alle utvikler etter hvert sine egne ritualer, både individuelle og grupperitualer.

Alle ritualer foregår i et renset og hellig rom. Vi skaper et tempel, fortrinnsvis ute i naturen (og sånn sett er hele Naturen vårt tempel), men også innendørs når det er problematisk å være ute. Vi trekker vår sirkel, og det er innenfor sirkelen vi jobber og gjør våre ritualer, og sirkelen er noe vi alle har felles.

Alle ritualer foregår på minst to plan, - det ytre, det du faktisk konkret gjør, og på det indre plan hos hver enkelt som deltar. Deltagelse i et rituale betyr så og si alltid også å gjøre en indre reise.

Hensikten med å gjøre ritualer er å opprette kontakt med det Guddommelige i oss selv og utenfor oss selv. Rent ytre sett vil de ofte framstå som dramatiseringer av gamle myter og legender.

Det å gjøre disse ritualene sammen gjør også at vi åpner oss veldig for hverandre, at vi ser hverandre på en annen måte, kjenner slektskapet, enheten, - vi blir glad i hverandre, - noe som også gjenspeiler seg når vi er sammen ellers. Vi kler av oss både fysisk og psykisk og legger av oss alle masker. Ritualene utvider bevisstheten, utvider sansene. Det blir ikke lenger mulig å skjule noe for hverandre. (Det er ganske deilig befriende!)

Ritualene sender en også ut på en psykisk reise i løpet av året. Man lærer seg selv bedre å kjenne, og dermed også andre. Det øker forståelsen for andre, hvorfor de handler som de gjør, hvilke prosesser de går igjennom.

Alle ritualer hos oss er også en fest! Vi feirer livet og døden, livskreftene og kjærligheten.

Sabbatene.

Vi har åtte sabbater. Fire av disse er nært knyttet til Solens gang over himmelen: Vintersolverv (midtvinter, jul) vårjevndøgn, sommersolverv (midtsomme, ca. St.Hans), høstjevndøgn. De andre fire er Imbolg, Beltane, Lammas og Samhain. Alle disse dagene (eller nettene) er blitt feiret i uminnelige tider, og de var viktige for å sikre et nytt års vekst, samt å takke for og feire den grøden Jorden hadde gitt. De fleste gamle Ahedenske@ festdager er senere blitt overtatt av kirken, som da den ikke klarte å utrydde disse paganistiske høytidene, som var dypt forankret i vanlige folks liv og bevissthet, heller prøvde å gi dem et nytt innhold.

Sabbatene følger årshjulet, og sånn sett kan man starte hvor som helst. Jeg velger å starte med

Samhain, - natt til 1.november.(Halloween; Alle-helgens-natt.)

Samhain er den siste høstfesten og danner på mange måter overgangen mellom høst og vinter. Grøden er for lengst i hus, og det er slaktetid. Høstens løv har stort sett falt til jorden og dekker over frø som ligger i jorden og blir vernet av den til de skal bli neste års spirer og grøde.

Guden framstår i sitt aspekt som Den Mørke Herre, hersker over død og gjenfødelse (Hades, Pluto). Gudinnen framstår som underverdenens dronning ved hans side, eller som Volven, den gamle vise konen (Månens ne-aspekt) (Hel, Hecate).

Samhain blir ofte sett på som heksenes nyttår (fra gammel keltisk tradisjon). Det er den natten i året da sløret mellom verdnene er på sitt tynneste. Da inviterer man de døde til å komme og ta del i ritualene og festen. (Dette er også lenge blitt feiret i katolske land, men nå ser vi også her i vårt protestantiske Norge at folk har begynt å tenne lys på gravene til sine kjære denne dagen eller natten.) Det er også den natten i året som egner seg best for divinasjon (alle former for spådomskunst).

Med vinterens komme går vi også inn i en mer stille og innadvendt periode. Det er en tid for visdom og meditasjon.

Yule - jul. (Vi staver det gjerne “yule” for å skille det fra den kristne jul.) Vintersolverv -21.desember, midtvinter, årets lengste natt. Solen snur, det går mot lysere dager. Gudinnen føder Solbarnet, - lyset blir født. - Gjenfødelse.

Imbolc - 2. februar. (Kyndelsmesse, lysmesse.) Etter vår gamle primstav er dette den første vårdagen. Vanligvis ser det ikke så veldig “vårete” ut i begynnelsen av februar her hos oss, (det hender det er kommet noen snøklokker).Men det Imbolc representerer, er håpet, vissheten om alt som ligger gjemt i jorden og venter på, eller allerede har begynt, å spire.

Vi feirer at Gudinnen kommer tilbake fra sin tid som Dronning i underverdenen, og hun framstår her i sitt jomfruaspekt (Idun, Artemis,Diana, Aradia). Guden er Skogenes Konge, Pan, den unge, viltre og lystige.

Vårjevndøgn - 21.mars. Dag og natt er like lange. Gud og Gudinne,lys og mørke, feminint og maskulint er ett. Gudens varme (Solen) gir mulighet for Moder Jords fruktbarhet.Vi sår vårens første frø.

Beltane - natt til 1.mai (Valborgsnatt). Både Guden og Gudinnen framstår i sine kjærlighets- og fruktbarhets-aspekt, og Beltane markerer en fruktbarhetsfest der Gud og Gudinne hengir seg til hverandre i hellig og ekstatisk union som er vilkår for all vekst og kreativitet.

Midtsommer - (sommersolverv) 21. juni. Årets lengste dag. Solguden er på høyden av sin kraft.

Gudinnen, Sommerens Dronning, bærer Solens Barn under sitt hjerte. Hele naturen står i sitt fineste blomstrende skrud, - alt er fruktbart. Det er en gledens fest, men samtidig vet vi at nå blir dagene kortere, og for å kunne kjenne glede må vi også kjenne sorg.

Lammas - 1. august. Det er høst. Innhøstingen står for døren, kornet skjæres. Guden framstår som Kornkongen, - han er ett med kornet. Gudinnen begynner å stå fram i sitt mørke aspekt. Hun kommer med sin sigd, og Guden ofrer seg frivillig av kjærlighet og lar sin kraft gå inn i kornet. Gjennom sitt offer gir Guden oss brødet, som er symbol på evig liv og gjenfødelse, og neste års såkorn. Guden skifter nå aspekt og blir Den Mørke Herre.

Høstjevndøgn - 21. september. Dag og natt er like lange. Lys og mørke er i balanse, men mørket er voksende. Naturen hviler. Guden og Gudinnen gir oss av sin fruktbarhets overflod. Vi feirer innhøstingen. Det vi sådde om våren, har vi nå høstet, enten det var fysiske eller psykiske frø, og nå kommer en tid for hvile og ettertanke. - Ved Høstjevndøgn bruker vi ofte legenden om Demeter og Persefone (der Persefone drar ned til undervereden til Hades).

Så er vi til bake ved Samhain, der vi startet.