Røyk i rens og påkallelse

Røyk i rens og påkallelse

Av Christer Ellingsen

Artikkelen ble første gang publisert i magasinet Ny og Ne i 2004 med et sjamanistisk utgangspunkt skrevet for et generelt Pagan publikum men det burde være inspirerende stoff for Wicca også.

Sjamanen har brukt røyk til rens og påkallelse til alle tider. Smudge er blitt ett mye brukt låneord her hjemme, importert fra de nordamerikanske indianerne via engelsk. Men Røyk til rens og påkallelse har som vi vet en plass i de fleste spirituelle tradisjoner så la oss se litt nærmere på noen av de gode alternativene som finnes, og litt på hva som finnes i vår egen hjemlige flora av urter som er gangbare til dette formålet.

Røkelse brukes til ett utall ulike formål som; bønnebærer, offer, helbredelse, bevissthetsendring osv. men i denne artikkelen vil jeg konsentrer meg om røyk som kan brukes i en magisk/rituell praksis som renselse og påkallelse.

Viss vi tar utgangspunkt i uttrykket smudge, er dette opprinnelig en handling som har stått alene eller vært del av ett større rite. Hensikten med smudge er å fjerne uønskede påvirkninger og krefter, og å tiltrekke eller styrke det motsatte.

Selve smudgingen består i at den utøvende innhyller objektet (mennesket, verktøyet, rommet, gruppen) i konsekrert røyk.

De to hovedhensiktene med smudgingen er altså å rense bort det uønskede og tiltrekke det ønskede. dette kan gjøres i en smell, eller det kan gjøres i to omganger, og urtene en bruker må da selvfølgelig være avpasset formålet.

En smudging kan være ett helt lite rite som sjamanen utfører på vegne av en klient som helbredelse, eller det kan være en forberedelse eller avsluttning på ett større rite.

Personlig bruker jeg røyk som en del av innledningen til etthvert rituale. Den renser rommet, de verktøyene jeg skal bruke, meg selv og eventuelt andre deltakere. Den setter meg i riktig stemmning, og påkaller krefter og vesener som jeg ønsker velkommen inn i min sirkel og inn i mitt arbeide.

Disse røykurtene, enkeltvis eller i blanding bruker jeg på tre hovedvis;

• Enten i form av en smudge stick, en "sigar" av hele kvister av urter bundet sammen. Som tennes i enden og blåses på med vifte eller pust.

• Løse mer eller mindre oppsmuldrede urter som brennes i en skål eller kar.

• Urter som er malt opp til pulver/støv og brennes i skål eller kar.

Denne siste varianten begynnte jeg å lage selv mer eller mindre ved en "tilfeldighet". Jeg har jo kjøpt denne typen røkelse tidligere blant annet Tibetansk "sang" røkelse. Men som sagt selvprodusert ble den til ved en tilfeldighet en gang jeg var ute å reiste og lot en rund stein "bo" i samme kurv som røykurtene jeg hadde med meg. Etter to uker på landeveien i ryggsekk hadde steinen malt urtene grundig til pulver. Det jeg oppdaget da jeg forsøkte å tenne denne tilfeldighets røkelsen var at den brant betraktelig lettere enn umalt, og urtene så ellers ut til å trives godt med det også. Så nå maler og støtter jeg min egen røkelse med stor iver:-)

Men la oss først se litt på hva som finnes lett tilgjenelig der ute, inspirert av Nord amerikansk smudge og de store internett sjamaner og kremmere.

White sage/hvit salvie (Salvia Apiana) Er den vanligste og mest brukte av de "amerikanske"rensende urtene. Hold denne langt unna gravide da den er sterkt utdrivende. Den er skarp og stikkende både i lukt og effekt. Denne opplever jeg som rent rensende, og til tider nesten ubehagelig. Mens dens søster uti smudge verdenen:

Sagbrush / Desert sage (Artemesia Tridentata) er også rensende men rundere. Jeg opplever også at den har ett påkallende element og skaper en mye mer behagelig atmosfære. Dette er som det latinske navnet sier ikke en Salvie variant men derimot en Artemesia, men trolig på grunn av det engelske navnet sagebrush (salviebusk) er det mange som tror det er en salvie, ja den blir sogar solgt som det. Den er forholdvis lett gjenkjennelig, den er småbladet og hvert blad har tre små "tenner" som stikker ut i enden av bladet. Denne hører i likhet med hvit salvie hjemme på det nord amerikanske kontinet og blir brukt av "indianere" over hele nord amerika som rensende. Der den hvite salvien gjør meg sterk og klar, gjør artemesiaen meg sterk, klar og høytids stemt. Det finnes to andre artemisa varianter som også er mye i bruk blant "nord amerikanere" og som nå og da dukker opp her hjemme som salvie ( A. Frigida, A. California) men Tridentata er langt den vanligste.

Ceder selges som spon/små trebiter løst eller som små kvister sammen med andre gjerne en av de forannevnte og Sweetgras i såkalte smudge sticks. Den er rensende men brukes også påkallende og tilsvarer i bruk einer.

Sweetgras (Hierochloe Odorata) selges også som del av Smudge sticks eller i fletter. Den er først og fremst sinnstemmende og påkallende, og som mange av urtene som brukes til dette formålet inneholder den Kumarin som gir den en søt/høylukt. Kumarin virker avslappende, løftende og åpnende og finnes i mange av de urtene som har vært brukt påkallende over hele verden. Det skal også nevnes at Sweetgras er utryddnigstruet i store deler av Usa på grunn av salg og eksport til hungrige new agere og paganister i amerika og europa.

En av de virkelig store fortrinnene vi som praktiserende har i dag er den mulige kilden til inspirasjon det ligger i dagens muligheter for global kommunikasjon. Med noen tastetrykk kan vi skaffe oss tilgang til informasjon om tradisjoner, og kunnskap fra hele verden. Og med noen tastetrykk til kan vi logge oss inn på magiske supermarkeder og kjøpe det hjertet måtte begjære av eksotiske urter, kraftfulle lakota smudge sticks rett fra ørkenen i sedona, og fantastiske tinger og tanger av alle slag. Og det er jo fint. Men heksen og sjamanen her hjemme på berget brukte nok røykurter ett par år før internett inntok de tusen hjem. Så hva finnes i den norske skauen av potensielt spennende røykurter? Ganske mye, og her er ett lite knippe.

Av de rensende er dette noen av mine favoritter:

Artemesia familien inneholder vistnok rundt 400 arter spredt over hele verden, og hele familien har tradisjonelt vært brukt i åndearbeide. Navnet har familien fra Gudinnen Artemis, og det er jo ikke en dårlig kobling i denne sammenheng, og sier ganske mye om de bruks og virkemåtene disse plantene har vært tillagt. To lett tilgjengelige familiemedlemmer i vår Flora er:

Malurt (Artemesia Absinthium) er visstnok en asylsøker. Den kom hit til norden med munkenes urtehager. Men måten den har spredd seg på viser at den er en fremmedarbeider som vet å tilpasse seg norske forhold. Som Røykurt kan både stengel og blader brukes. Normalt skal den høstes før den blomstrer, men jeg har også brukt både blomster og frøkapsler med godt resultat. Denne er mitt første valg blant Artemesiaene som rensende røykurt i norsk flora.

Burot (Artemesia Vulgaris) har også artemesiaens rensende egenskaper, det er først og fremst blad og stengel som brukes her også. Jeg opplever Buroten som mindre kraftfull enn malurten, men for all del, den er brukbar i ett knipetak.

Einer (Juniperus communis) er mye brukt til mange formål her hjemme. Og mye av det handler om rens. Einerhakk på gulvet, einerlåg til vask og desifisering av alt fra hår til kjørel. Ja du skal ikke se bort fra at at vikingene brukte einer som urt når de gikk i bad/badstu, den er i allefall fin til det bruket også. Som røykurt er den også ypperlig. Mest brukt er kanskje nålene. Selv bruker jeg alle deler av planten; nåler, bær, bark, treverk, rot og etrisk olje.

Bjørk er som vi vet rensende, og spon av bjørk er ypperlig i røykurtblandinger. Blader og bark kan sikkert også brukes, selv har jeg ikke prøvd det men hvorfor ikke. Finest syns jeg bjørka er når den høstes på våren mens sevja går.

Salvie (Salvia officinalis) er en nydelige urt med mange fine bruksområder, men som hjemmeavlet røykurt syns jeg ikke den holder mål. Jeg har fått det forklart med at for å få de egenskapene den trenger for å fungere bra rensende i røyk trenger den masse sol og varme, mer enn den får her hjemme hos oss. Så hjemmeavlet salvie forbeholder jeg annet bruk. Men igjen Salvie er sterkt utdrivende så hold den langt unna gravide.

Av de sinnstemmende, åpnende og påkallende kumarinholdige er dette to av mine lokale favoritter:

Myske (Galium odoratum) høstet før blomstene åpner seg er den ypperlig. Annette Høst sier at den tradisjonelt har vært høstet frem mot Beltane da dens kraft kulminerer. Den vokser i næringsrik jord i artsrik løvskog. Den er kanskje ikke den enkleste å finne men den er vel verdt å lete etter. Myske selges også som hageplante og under ideelle vokseforhold sprer den seg villig. Den inneholder som sagt kumarin i bra mengder og gir en nydelig effekt i røyken.

Marigras er en annen av kumarin bærerene i vår flora. Den finnes som skogs og strandplante og som høyfjellsvekst . Dette er en høy gress art som tørkes og lagres bra i fletter. Det norske navnet har den angivelig fra Jomfru Maria, men navnet skjemmer ingen, og på flere språk har den navn som hinter til velduftende. Denne og dens slektninger er mye brukt som påkallende over store deler av verden.

Ellers er det bar fantasien som setter grenser for hva som kan brukes som røykurt for å få frem en behagelig duft og en estetisk fremtoning. Tørkede nyperoseblader, liljekonvall, skogstjerne, honningtrukne trespon, knusk fra gamle eiketrær, kvae, søtvier, skall av sitrusfrukter osv. Ja er du en ekte søtnos kan du jo prøve bunnsmulene fra smågodtposen. Nærmest hva som helst som behager deg og dine hjelpekrefter, luktmessig og estetisk er verdt ett forsøk.

Javel det var ett forsøk på litt fakta informasjon, men som sjamanistisk praktiserende vet jeg at de eneste virkelige lærer er åndene, så også med planter og røyk selvfølgelig. Det å jobbe med kraftdyr har blitt en slags sjamanistisk stereotyp her hjemme, men kraftplanter fungerer selvfølgelig like bra. Jeg mener derfor at det er viktig å å kontakte kraftplanten når en begynner å jobbe med en ny urt. Dette gjøres på samme vis som en kontakter ett kraftdyr..

Så var det det med høsting. Høstingstider og plantens voksesteder er jo viktig. mye av dette finner du greit gjennom fysiske kilder, bøker, internett, den lokale nyttevekstforeningen osv. Suppler dette gjerne gjennom kontakten med kraftplanten. Spør den hvor du kan finne den, når den vil høstes også videre.

Så har du altså funnet ut hvilke planter du vil ha, lokalisert deres voksested og er på vei ut i marka... Hva nå? For meg er det ikkefysiske arbeidet underveis like viktig som det fysiske. Er jeg ute og leter etter en bestemt plante har jeg alltid kontaktet kraftplanten først.

Når jeg så er på plassen og har planten foran meg kontakter jeg først kreftene som rår på stedet og ber om lov til, og samarbide i det jeg skal gjøre. Gir så noe av meg selv til stedet, (fysisk objekt, sang, dans rasling osv.) så kontakter jeg planten og forteller den hvorfor jeg er kommet hva jeg gjerne vil bruke den til, og spør om lov til å høste den.

Deretter gir jeg den litt tid til å ”venne seg til tanken” før jeg eventuelt høster det jeg trenger eller så mye som jeg får lov til. Ta litt mindre enn du tror du har lyst på syns jeg er en god regel. Skal jeg ikke bruke røttene tar jeg ikke de.

Det jeg har høstet sorterer jeg så godt som mulig på plassen og legger igjen plantedeler som jeg ser jeg ikke kan bruke (dårlige blader tørre kvister osv) Så takker jeg for meg og tusler hjemover.

Tørking kan være en kunst for seg. Jeg har ikke gode nok urteforedlingskunnskaper til å gi fullgode råd her, men henger selv urtene mørkt og luftig til jeg syns de er passe tørre. Tørkede urter lagrer jeg på tette glass, mørkt og svalt, soverommet er glimrende til det bruket.

Deler av bartrær, f.eks. Einer tørker jeg hele, hele greiner eller delvis hele busken viss jeg også skal bruke større deler av trevirket. Når nålene så er passe tørre putter jeg hele busken i en plast sekk og rister godt løs i rene trim for eldre stil:-)

Smudgesticks er hendige til sitt bruk, og ikke vanskelig å lage. De kan lages i ”stor alterstørrelse” eller helt ned i små ”putt i lomma og ta med ut i marka for engangsbruk størrelse”

Skal du lage smudgesticks,tørker du urtene til de begynner å bli tørre men ikke er blitt sprø. Så samler du de i en kvast som er passe stor. Her skal gjerne hele planten med kvister og blader være med.

Lager du en blanding, legger du urteslagene lagvis innover i kvasten slik at de med størst blader ligger ytterst og dekker godt. Så surrer du diagonalt oppover fra rotenden og helt til toppen av kvasten og ned igjen med bomullstråd eller annen naturtråd. Unngå tråd av kunst- eller annet materiale som lukter stygt når det brenner. La det være ett par cm. mellom hver runde med tråd.

Surringene skal være så faste at bunten ikke faller fra hverandre men løs nok til at det blir ”god trekk” når du tenner den.

Dette er en oppskrift på en blanding jeg syns er fin:

En del Myske

En del Malurt

En halv del Einernåler

En kvart del Bjørkespon

En kvart del honningtrukne bjørkespon

En halv del kronblader av nyperose

Blandingen kan selvfølgelig tilpasses smudgesticks, ved for eksempel å bytte ut einernåler og bjørkespon med tynne kvister, og kronblader med f.eks blomstrende lavendel stengler eller noe fra smågodtposen;-)

God rens og påkallelse!