Gudinnen.

Gudinnen har en meget sentral plass i wicca og er på mange måter den hjulets akse som alt dreier rundt. Men det viktige er at man har med både det feminine og det maskuline aspekt ved det Guddommelige, og denne polariteten mellom det kvinnelige og det mannlige er et meget sentralt punkt i wicca, og gjenspeiles derfor også ofte i ritualene.

Gudinnen har også mange aspekter, mange ansikter, og disse er først og fremst knyttet til Jorden / Jordgudinnen /  Moder Jord / Gaia, og til Månen. Som Månegudinne er hun representert ved Månenes tre faser: nymåne, fullmånen, nemåne/svart måne.

Nymånen representerer jomfrugudinnen, den unge kvinnen, den frie og ubundne, og gudinnenavn man gjerne benytter her, er Diana, Idun, Aradia.

Fullmånen representerer kjærlighets- og fruktbarhets-gudinnen, moren, og gudinnenavn her kan være f.eks. Afrodite, Venus, Frøya, Frigg, Isis, Nerthus.

Nemånen eller svart måne representerer den gamle vise, dronning i dødsriket eller underverdenen, og navn her kan være Hecate, Hel, Cerridwen.

Før kristendommen hadde dyrkelsen av Isis bredt seg over store deler av Europa, og på mange måter byttet man Isis ut med Maria, noe man også kan se gjenspeilt i kunsten, om man studerer bilder av Isis med Horus-barnet på fanget, og bilder av Maria med Jesus-barnet på fanget. I kristendommens første tid forholdt nok mange fler (av vanlige folk) seg til Maria enn til Jesus, for hun var en mor, mens han var en fjern himmelfyrste. Tallet tretten ble et ulykkestall@ for det var forbundet med Månen, - tretten fullmåner i året, og dermed med gudinnedyrkelsen som skulle utryddes, - og tilsvarende negativt med kvinnens tretten “urene” perioder i året.